Innledning
Generaliser angst, sosial angst, panikkangst, depresjon, samt tvangslidelse og spiseforstyrrelser ser ut til å øke i omfang.

Kanskje har disse lidelsene alltid vært der – men mindre synlige – kanskje er de generelle omstendigheter i livet blitt mer belastende. Kanskje er det tale om reaksjoner på stress, travelhet, mangel på god og ekte menneskelig kontakt eller nedsatt evne til å klare livets problemer.

Disse spørsmål kan ikke besvares entydig, men det optimistiske budskap er at samtlige psykiske lidelser ser ut til å ha felles røtter som det er mulig å påvirke.

I det følgende vil det bli beskrevet tre ulike angstlidelser, men det er kun på overflaten – nemlig gjennom symptomene – at forskjellene viser seg. Den grunnleggende ubalansen i hjernens signalstoffer er den samme.

Ved generalisert angst siver overdreven bekymring og angsten til stadighet inn i pasientens bevissthet med en påfølgende bekymring som utvikler seg til katrastrofetanker.

Ved panikklidelse er det omvendt. Denne formen for angst, som har kortere varighet, rammer en plutselig og smertefullt og gir pasienten en opplevelse av dødsangst.

Ved sosial angst er det verken tale om katastrofetanker eller avgrensende panikkopplevelser, men her er angsten knyttet til sosiale situasjoner, hvor pasientens selvfølelse blir satt på en alvorlig prøve.

Behandlingen mot angst er oftest en kombinasjon av medisiner og psykoterapi, og alle vitenskapelige undersøkelser viser at denne behandlingsformen er den mest effektive både på kort og lang sikt.

Normal og sykelig angst
Alle mennesker kjenner følelsen av angst. Det er helt normalt å oppleve angst i forbindelse med faresituasjoner eller reelle sterke bekymringer.

Normal angst er både en beskyttende og utviklende følelse. Beskyttende fordi den kan være et signal om at det er noe vi skal passe oss for. Utviklende fordi en viss grad av angst kan medvirke til å sette tilværelsen i et nytt perspektiv.

Sykelig angst har ikke den normale angstens positive sider – fordi sykelig angst ikke har noen bakgrunn i virkeligheten. Uavhengig av omgivelsene opptrer den sykelige angstfølelsen kun i pasients bevissthet – og da som en både veldig belastende og ofte sosialt belastende forestilling.

Både ved normal og sykelig angst reagerer kroppen ofte med forskjellige former for fysiske ubehag. Det kan være hjertebank, kaldsvetting, hurtig pust/åndenød, muskelspenninger eller ubehag fra magen.

Pasienter med sykelig angst tolker ofte kroppens signaler som et tegn på at de virkelig er syke, og dette kan utløse enda mer angst. Det er denne sykelige angsten, i forkledning som generalisert angst, sosial angst og panikkangst, som vil bli beskrevet i de følgende kapitler.

Årsaker til sykelig angst?
Det finnes ikke noe klart svar på dette spørsmålet, men mye tyder på at det er tale om et samspill mellom biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer.

Biologisk som en form for ubalanse i hjernens signalstoffer, og da spesielt lav konsentrasjon av stoffet serotonin. Psykologisk kan den sykelige angsten ses som et resultat av feil innlæring og feiltolkning hos pasienten, eller den kan skyldes spesielt belastende oppvekstforhold med mange traumatiske opplevelser. I tillegg kan belastende miljøpåvirkninger i barndommen og ungdommen være medvirkende til å utløse et kanskje arvelig anlegg for angst.

Behandlingsmuligheter
Ubehandlet sykelig angst fører til en langvarig og ofte livslang smertefull tilstand for pasienten, og det gjør sykdommen enda mer belastende hvis omgivelsene ikke tar pasientens symptomer på alvor og ikke tror på at det er tale om en veldig smertefull tilstand.

Behandling av sykelig angst, som er knyttet til generalisert angst, sosial angst og panikkangst, er i dag effektiv, og de aller fleste vil kunne oppleve en tilfredstillende lindring av symptomene og en bedre hverdag.

De beste resultatene oppnås vanligvis ved å kombinere medikamentell og psykologisk behandling. Balansen mellom psykologisk og medikamentell behandling er avhengig av angstsymptomenes styrke og karakter, samt pasientens personlighet og livssituasjon.

Psykologiske behandlingsformer
En spesiell form for psykoterapi, som kalles ”kognitiv adferdsterapi”, har vist seg å være effektiv behandling for de fleste pasienter med angst. Kognitiv adferdsterapi har som formål å hjelpe pasienten til å endre uhensiktsmessige tanke- og handlingsmønstre gjennom samtale og opplæring. Ofte vil denne behandlingen være et viktig tillegg til medikamentell behandling, men i noen situasjoner er en ren psykologisk behandling tilstrekkelig for å oppnå den ønskede effekten. Kognitiv adferdsterapi er særlig effektiv i forbindelse med fobisk angst, men kan benyttes ved behandling av alle former for angst.

I tilknytning til psykoterapi er det ofte hensiktsmessig å benytte avspenningsøvelser og tanketrening som kan fremkalle bilder. Disse teknikkene kan ha god effekt på angst. Øvelsene gir avslapning av både kropp og sinn, og gir mulighet for overblikk og forståelse.

Både den egentlige psykoterapi og avspenningsøvelser ender opp i forslag til mentale og kroppslige teknikker som pasienten skal lære seg grundig for at de deretter skal brukes som en form for selvhjelp.

Kombinert medikamentell-psykologisk behandling
I løpet av de senere år har man sett at legemidler som stabiliserer hjernens innhold av signalstoffet serotonin (SSRI/SNRI), som brukes i behandling av depresjon, også har en god effekt på forskjellige angstlidelser.

Hvor lenge skal behandlingen mot angst vare?
Kombinasjonsbehandling med medisiner og psykoterapi medfører i de fleste tilfeller at pasienten allerede etter 4-5 uker opplever en betydelig lettelse av symptomene og at angsten forsvinner. Mange pasienter opplever at de for første gang på mange år kan trekke pusten fritt og ubekymret, og dette får dessverre en del pasienter til å avslutte behandlingen for tidlig.

Det er derfor viktig å understreke at angstbehandlingen skal fortsette betydelig lenger enn det tidspunktet hvor man opplever en god bedring.

Undersøkelser viser at angstdempende effekt og bedring vedvarer i lang tid etter  tidspunktet for de første tegn til bedring, og det er derfor viktig å fortsette med eventuell medikamentell behandling i opp til et år, eventuelt lenger, og noen ganger resten av livet. Det oppfordres også til å fortsette å benytte psykoterapeutiske teknikker i lengre tid – dette er viktig hvis man ønsker en langvarig og stabil bedring.

Vanligvis er bivirkninger ved den medikamentelle behandlingen milde (kvalme, økt svette, hodepine og søvnforstyrrelser). Disse symptomene er oftest forbigående i løpet av et par uker når kroppen er blitt vant med medisinene. Medisinene kan også påvirke seksualitet (nedsatt lyst og evne og forsinket ejakulasjon eller orgasme). Slike bivirkninger forsvinner når behandlingen avsluttes.